Solkrem

Du har sikkert oppdaget at det finnes et enormt utvalg av solkrem? Ved påsketider dukker det opp solkrem i alle butikker og på alle digitale flater. Du kan velge mellom solkrem med SPF fra 2 til 50, og det virker som om alle merker har solkrem med alle styrker av SPF. Men hva er egentlig denne SPF’en?

Hva er SPF som brukes i solkrem?

SPF er en solbeskyttelsesfaktor, eller Sun Protection Factor. SPF i solkrem angir hvor lenge du kan sitte i solen før du brenner deg. Eller, for å være mer presis, hvor mange ganger den minste erytemdosen øker når du bruker solkrem med ulik faktor.

Blir for eksempel huden din vanligvis rød etter 5 minutter på stranden, kan det med solkrem SPF 10 gå opp til 50 minutter uten at du blir solbrent.

Det er viktig å påpeke at slike tall er relativt vilkårlige og kun gir en indikasjon på hvor beskyttet du er mot spektrum B-stråler (UVB) med solkrem med ulik SPF. Det er spektrum B-strålene som forårsaker rødhet i huden (erytem) og solbrenthet.

SPF i solkrem indikerer imidlertid ikke hvor beskyttet du er mot stråler fra spektrum A (UVA). Disse strålene er mer lumske. De forårsaker ikke rødhet og ubehag, men trenger i stedet dypt inn i huden og bidrar til fotoaldring.

Selv om moderne solkrem inneholder både fysiske og kjemiske filtre som beskytter mot både UVA og UVB (spektrum A- og spektrum B-stråler), er det fortsatt ikke kjent om solkrem kan forhindre fotoaldring i sin helhet. Fotoaldring er aldring forårsaket av solstråler.

Den mest pålitelige beskyttelsen vi har mot overdreven eksponering for sollys er rett og slett å begrense soleksponering. 

Grad av beskyttelse med SPF i solkrem

Det vi alle lurer på er hvor mye beskyttelse solkrem med ulik SPF faktisk gir. Vi kan dele opp SPF i følgende grupperinger: 

• SPF 2-4 - grunnleggende beskyttelse, beskytter mot 50-75% UV
• SPF 4-10 - middels beskyttelse, beskytter mot 85 % UV
• SPF 10-20 - høy beskyttelse, beskytter mot 95 % UV
• SPF 20-30 - intensiv beskyttelse, beskytter mot 97% UV
• SPF 50 - solkrem, beskytter mot 99,5 % UV

Hvilken SPF solkrem du skal velge, avhenger av flere faktorer som blant annet alder og livsstil. Det kan du lese mer om litt lengre ned. 

Hva består solkrem av?

Moderne solkrem inneholder vanligvis både fysiske og kjemiske filtre.

Fysiske filtre lager en «skjerm» som reflekterer solstrålene vi utsettes for i B-spekteret (UVB). Slike filtre er for eksempel titandioksid og sinkoksid.

De kjemiske filtrene absorberer ultrafiolette stråler (UVA). Kjemiske filtre er for eksempel Tinosorb S (bis-etylheksyloksyfenol metoksyfenyltriazin), Avobenzon (butylmetoksydibenzoylmetan) og Bensofenon.

Det er en grunn til at det eksisterer ulike grader av beskyttelse. Det er derfor viktig at du velger en solkrem som ikke nødvendigvis har maksimalt SPF, men med den optimale SPF.

En optimal solkrem vil være optimal for deg, og din hudtype og solmønster. Grunnen til det er at solkrem i store mengder faktisk kan ha en skadelig effekt på huden. Kjemiske filtre i solkrem kan for eksempel forårsake allergiske reaksjoner og fysiske filtre kan få akne (internlinke til acne) til å blusse opp.

Hvordan velge riktig solkrem?

Hvordan skal du velge en optimal solkrem som passer for deg? For å velge riktig solkrem er det flere faktorer du må ta hensyn til:

• Alder
• Livsstil
• Hudtilstand
• UV-indeks der du oppholder deg

Alder

Alderen vår påvirker hvor godt vi tåler strålingen fra solen. Ung og moden hud opp til 30-35 år er bedre beskyttet mot solen enn eldre hud. Beskyttelsen må med andre ord styrkes med årene.

Livsstil

Med livsstil mener vi hvor mye du oppholder deg ute i solen til vanlig. De som tilbringer det meste av dagen innendørs har behov for en annen type beskyttelse enn de som arbeider utendørs.

Ultrafiolettindeks (UVI / UV-indeks)

Hvilken UV-indeks som gjelder der du er, har også noe å si for hvor stor beskyttelse du trenger. Har du en smarttelefon vil for eksempel en værapp kunne vise deg gjeldende UV-indeks.

Riktig bruk av solkrem

Solkrem bør påføres minst 20 minutter før du eksponeres for solen. Grunnen til det er at de kjemiske filtrene bruker litt tid på å virke, og i mellomtiden kan du rekke å bli brent.

Solkrem bør påføres på nytt etter hver svømmetur eller hver 2. time i solen. Solkrem som utsettes for vann vil i de aller fleste tilfeller tappes for effekt. Det samme gjelder solkrem som utsettes for sol over tid. Solkrem som har mistet effekten sin kan gjøre mer skade enn nytte, spesielt hvis vi tror vi fortsatt har den samme beskyttelsen som vi hadde fra start. Vær derfor nøye med å påføre ny solkrem jevnlig.

Solkrem bør ikke være i direkte sollys. Legg kremen i vesken eller i skyggen. Filtre i solkrem som utsettes for direkte sollys vil miste sin effektivitet veldig raskt.

Solkrem og kjemisk peeling, syrer og retinol

En solkrem ​​med høy SPF er uunnværlig for deg som gjennomgår en behandlingsrekke med kjemisk peeling, eller som bruker produkter med syrer og retinol.

Når huden din gjennomgår denne type behandling, øker følsomheten for sol betydelig. Uten solkrem med høy beskyttelse kan huden reagere på solstrålene med rødhet, irritasjon og aldersflekker.

Solkrem, sminke og fuktighetskrem

I hvilken rekkefølge skal du bruke solkrem, fuktighetskrem og sminke slik at du både ser bra ut og at huden får den pleien og beskyttelsen den behøver? Regelen her er enkel: Solkrem bør alltid være ytterst. Bruker du for eksempel en fuktighetskrem og du har behov for solkrem, bør du først påføre fuktighetskremen, deretter solkrem.

Bruker du i tillegg sminke, kan det være lurt å kjøpe en foundation med SPF-faktor. Da påfører du først fuktighetskrem og deretter foundation. Du kan også bruke en beauty balm-krem/BB-krem  (kombinert sminke og hudpleie) eller en colour correcting-krem (CC-krem) med SPF-faktor på toppen. Deretter kan du bruke pudder med SPF.

Hvor ofte skal solkrem fornyes utenpå sminken?

Et av de vanligste spørsmålene vi har rundt solkrem og sminke er hvordan du kan sminke deg når solkrem ​​med kjemiske filtre må fornyes hver 2. time? Kan du påføre solkrem ​​over foundation eller må du fjerne all sminke og smøre solkrem ​​på et renset ansikt?

Kjemiske filtre i solkrem oksiderer når de utsettes for ultrafiolette stråler, og da blir de til frie radikaler. Frie radikaler forårsaker enda mer skade på huden enn hva ultrafiolett stråling gjør.

De kjemiske filtrene oksideres ikke hver 2. time, men hver 2. time med soleksponering. Og følgelig bør ikke solkrem påføres hver 2. time, men hver 2. time med soleksponering. Det spiller ingen rolle om det er to timer på rad eller to timer totalt per dag.

Hvis du for eksempel går en halvtime til jobb om morgenen, går et kvarter til og fra en kafé til lunsj og deretter bruker en halvtime hjem på ettermiddagen, trenger du ikke fornye solkrem. Da har du oppholdt deg mindre enn to timer i solen.

Skal du derimot på utflukter under brennende sol i to timer, vil det være best å vaske av solkrem og sminke helt, rense ansiktet og deretter påføre ny solkrem. Og, om nødvendig, påføre sminke på nytt.

Inwell fører et stort utvalg av solkrem og sminke med høy SPF av meget god kvalitet. Colorscience er et merke som er spesielt utviklet for å skjerme huden din for sollys. Obagi har solkrem med lett farge som passer de fleste. Solkrem fra Obagi kan også fungere som BB-krem eller dagkrem med farge. Ønsker du «trygg brunfarge» har vi selvbruningsprodukter fra Thalgo. Thalgo har også fine after-sun produkter.

Coola er også et merke innen solkrem som har mange gode produkter. Coolas Full spectrum 360 sun silk drops er et fantastisk produkt som du kan bruke hele året. Det beskytter ikke bare mot solens stråler ute, det beskytter også mot skjermenes blå lys. Husk at det blå lyset fra skjermen (HEV-lys) fremskynder aldringsprosessene i huden din.

HEV-lys står for High-Energy Visible light og kalles også for blått lys. HEV-lys kommer, akkurat som UVA og UVB, først og fremst fra solen. Den forskningen som finnes på HEV-lys tyder på at dette lyset er minst like skadelig som UV-stråler. Faktum er at HEV trenger dypere ned i huden enn UV-stråler, og forårsaker skader som viser seg som rynker, grov hudtekstur og pigmenteringer. Vi utsettes for strålene fra HEV-lys selv når solen har gått ned: blått lys utstråles også fra mobiltelefonen, nettbrettet og dataskjermen.

Alle våre solkremer inneholder UVA, UVB og HEV-filtre.

Solen har klare fordeler

Vi er alle avhengige av moderat mengde med sollys. Det påvirker både hud, helse og ikke minst humøret vårt. I tillegg får vi vitamin D gjennom solen, og vitamin D er avgjørende for beindannelse i kroppen vår.

Mangler vi sollys får vi også slapp hud og rynker fordi kollagensyntesen vår reduseres.

Solens stråler bidrar ikke minst til produksjon av lykkehormoner, det forbedrer humøret og styrker immunforsvaret. Solen er med andre ord svært viktig, og sunn for oss.

Beskyttelse mot solen – bruk solkrem

Overeksponering for sol er derimot ikke bra. Det er da de skadelige virkningene av sol oppstår. Det er derfor viktig å beskytte seg mot for mye sol. En av de enkleste måtene å gjøre det på er å begrense tiden du tilbringer i solen og ikke sole deg midt på dagen, når solen er sterkest.

Naturen har gitt oss en flott innebygd mekanisme for å begrense soleksponering. Er du for mye i solen uten solkrem, blir en vanlig hvit person rød, og i verste fall også dekket med blemmer.

Når vi bruker solkrem blir vi ikke solbrent på samme måte, og vår årvåkenhet mot solens stråler reduseres tilsvarende. Filtrene i solkrem som beskytter oss mot UVB-stråler, hindrer oss i å bli alvorlig forbrent. Vi kan derfor oppholde oss i solen i to-tre timer midt på dagen uten å bli brent.

Ingen solkrem gir derimot 100 % beskyttelse mot overeksponering for solen. Solkrem med SPF er, overraskende nok, ikke designet for at vi skal kunne ligge lengre i solen på stranda. Solkrem med SPF er utviklet for å gi oss beskyttelse under tvungen lang eksponering for solen.

Hvilken hudfototype du er påvirker hvor stor soleksponering huden din tåler

Det er ingen hemmelighet at de ulike hudtypene tåler ulik eksponering av sol. Men hvorfor er det sånn? Hvilken hudtype vi har avgjøres av hvor stor dose med solstråler vi tåler før vi får minimal rødlig synlighet i huden. Denne dosen kalles en erytemdose.

Alle mennesker er delt inn i 6 fototyper avhengig av hudfarge:

• Keltisk type - aldri brun, alltid solbrent
  • Lys hud, ofte med fregner, rød eller lysblondt hår og lyse øyne
• Europeisk nordisk type - noen ganger brun, men oftere solbrent
  • Lyshudet, lysblondt hår, noen ganger mørkblondt, lyse øyne
• Sentraleuropeisk type – kan bli brun, noen ganger solbrent
  • Brune eller lyse øyne, mørkt blondt eller brunt hår og elfenbenshud uten fregner
• Middelhavstype – blir brun, aldri solbrent
  • Mørk hud uten fregner, mørke øyne og mørkt hår
• Indonesisk eller orientalsk type - alltid brun, aldri solbrent
  • Mørk hud, mørkt hår og mørke øyne
• Afrikansk - aldri solbrent
  • Veldig mørk hud, svart hår og mørke øyne

Hvordan oppsto solkrem?

For bare hundre år siden var det, blant overklassen, svært ettertraktet med snøhvit hud. En hud som ikke skulle være preget av solen i det hele tatt. Til og med menn hadde bredbremmede hatter, og damer brukte hatter, hansker og parasoller for å beskytte huden mot solbrenthet. 

På 1920-tallet introduserte derimot Coco Chanel moten med en brunfarge, og situasjonen endret seg drastisk. Det har blitt populært å slappe av på havkysten, og solbrenthet har nesten blitt et symbol på et godt liv. 

Legene slo derimot alarm etter noe tid. Det viste seg at overdreven soling ikke er særlig bra for helsen, og antallet hudkrefttilfeller økte betraktelig. I tillegg er det bevist at solens stråler fremskynder den naturlige aldringen av huden grunnet fotoaldring; aldring forårsaket av solstråler.

«Higeren» etter solbrent hud som et statussymbol er heldigvis erstattet av utstrakt bruk av solkrem med høy beskyttelse. SPF 100 finnes i få tilfeller, det gjør også en ny psykisk lidelse som heter heliofobi. Det er en tvangsangst og frykt for å være i solen.

Til tross for dette har ikke situasjonen med helse og fotoaldring blitt bedre, kanskje snarere forverret. Noen eksperter mener at årsaken til dette er den utbredte bruken av solkrem. Eller rettere sagt, misbruk av solkrem.